Aktører på norsk sokkel

OljedirektoratetPublisert

Fram til årtusenskiftet var aktiviteten på norsk sokkel dominert av store oljeselskap. Fra år 2000 har ulike tiltak åpnet for flere typer selskaper, og tiltakene har medført betydelig økning i antall aktører. Det er positivt et aktørbildet gjenspeiler de utfordringene virksomheten står overfor, slik at ressurs- og verdipotensialet på sokkelen kan realiseres.

Mange av de nye aktørene søker andre forretningsmuligheter enn de store internasjonale oljeselskapene, for eksempel gjennom leting etter mindre forekomster i mer utforskede områder. Aktører med ulike perspektiver styrker forutsetningene for verdiskaping, både på modne og mindre utforskede deler av sokkelen.

Aktører

De største endringene i aktørbildet skjedde i årene fra 2002 til 2007. I denne perioden ble antallet aktører nær doblet. Det siste tiåret har aktørbildet vært mer stabilt. Det ser likevel ut til at markedsforhold har påvirket utviklingen. I takt med høy oljepris og stor aktivitet kom det stadig nye selskap til i årene mellom 2010 og 2013. Denne tilveksten er noe reversert de senere årene.

graf
Ved utgangen av 2016 var det 46 rettighetshavere på norsk sokkel.

I likhet med tidligere perioder med store negative prisendringer ser prisfallet ut til å ha medført en viss selskapskonsolidering. Mens 56 rettighetshavere hadde andeler i aktive utvinningstillatelser i 2013, var antallet redusert til 46 ved utgangen av 2016. Med unntak av «store norske selskap», har det vært nedgang innenfor alle selskapskategoriene i denne perioden.

SELSKAPSKATEGORIER
Klassifisering av selskapstyper. Operatører for produserende felt er angitt i uthevet skrift. Inndelingen i grupper er basert på en kombinasjon av størrelse, nasjonalitet og fase (strategi). Størrelse er definert ut fra selskapenes markedsverdi på børsen. Selskapenes overgang mellom ulike selskapstyper er ivaretatt historisk, siden de hovedsakelig endrer selskapstype som følge av sammenslåinger og fusjoner.

  • Store norske selskap: Statoil, Petoro
  • Store internasjonale selskap: Total, Eni, ConocoPhillips, ExxonMobil, Shell, Chevron
  • Mellomstore selskap: Lundin, Wintershall, Repsol, Aker BP, Hess, Idemitsu, Maersk, Tullow, Suncor, OMV, Lotos, Capricorn, DEA, MOL, Lukoil, Rosneft
  • Små selskap: Faroe, Fortis, Concedo, Skagen44, Lime, Origo, Kufpec, Atlantic, Wellesley, CapeOmega, North E&P, Point Resources, OKEA, Petrolia, Production Energy Company
  • Europeiske gass/kraftselskap: Centrica, Engie, Dong, Bayerngas, PGNIG, VNG, Edison

Per 31.12.2016

Operatørselskap på felt i drift

Det har også vært en betydelig tilvekst av selskap som opererer felt i drift. Denne økningen skjedde først og fremst i årene mellom 2010 og 2013. Flere av selskapene ble driftsoperatører ved å bygge ut opererte funn, som da Eni tok Marulk til produksjonsstart i 2012. Andre selskap ble operatører gjennom kjøp av andeler i produserende felt. Eksempler på dette er Wintershall, som tok over Statoils operatørskap i Brage i 2013, og Faroe Petroleum som overtok operatøransvaret for Trym og Oselvar i 2016. Størsteparten av økningen i antall operatørselskap skyldes en tilvekst av mellomstore selskap og europeiske gass-/kraftselskap.

graf
Etter en periode med tilvekst av en rekke nye driftsoperatører, har bildet vært mer stabilt de siste årene.

Etter en periode med betydelig økning, er den overordnede tendensen at sammensetningen av driftsoperatører har vært i liten endring de siste par årene. I 2016 var det likevel en liten reduksjon i antall operatører for felt i drift. Denne reduksjonen støtter inntrykket av at det foregår en viss selskapskonsolidering i driftsfasen. Vi så eksempler på dette da Shell kjøpte BG, og da Det norske og BP Norge fusjonerte til Aker BP. Til tross for at antallet driftsoperatører har vært relativt stabilt, skjer det stadig endringer i sammensetningen av selskapstyper. Point Resources sitt oppkjøp av ExxonMobils opererte andeler representerer et nylig eksempel på at aktørbildet er i stadig endring. Denne transaksjonen er for tiden til behandling hos myndighetene.

Produksjon fordelt på selskapskategori

Til tross for at det er kommet til en rekke nye aktører på norsk sokkel, er det fortsatt de store selskapene som står for størsteparten av produksjonen. Produksjonen fordeler seg imidlertid stadig jevnere på de ulike selskapskategoriene. Særlig har de mellomstore selskapenes andel av produksjonen økt kraftig det siste tiåret.

graf
Det er en klar tendens til økende variasjon av selskap over tid (fordeling av årlig produksjon, basert på selskapenes andeler i opererte og partneropererte utvinningstillatelser)

Last ned grunnlag

Aktører i letefasen

Tilveksten av nye selskap har vært særlig stor i letefasen. Dette har medført høy aktivitet, økt konkurranse og økt idémangfold.  Ressursrapporten for leting fra 2016 viser at de nye aktørene har skapt aktivitet, konkurranse og idémangfold, og slik bidratt til nye funn og betydelige verdier for samfunnet. Denne utviklingen kommer tydelig fram når ressursene i funnporteføljen fordeles på de ulike selskapskategoriene.

  • I 2006 var de store selskapenes andel av ressursene i funnporteføljen 84 prosent
  • Ved utgangen av 2016 var andelen redusert til 56 prosent

Mellomstore selskap besitter omtrent en tredel av ressursene i dagens funnportefølje. I lys av denne utviklingen vil det sannsynligvis skje en ytterligere økning i de mellomstore selskapenes andel av produksjonen, etter hvert som flere funn modnes til produksjon.

Selskaps ressurser i funn
Basert på selskapenes andeler i opererte og partneropererte utvinningstillatelser.

grafer
I løpet av den siste tiårsperioden har ressursene i funnporteføljen blitt stadig jevnere fordelt mellom de ulike selskapskategoriene.

Last ned grunnlag

I tillegg til Statoil og Petoro er Aker BP, Eni, Total og Lundin blant rettighetshaverne med eierskap til størst ressurser i funn.

Nye aktører skaper nye verdier

Etter hvert som nye aktører står for en stadig større del av aktiviteten på sokkelen, er det viktig at selskapene viser evne og vilje til å utvikle prosjekter som sikrer langsiktig verdiskaping. Det er mange eksempler på at nye aktører lykkes med å utvikle utbyggingsprosjekter mot produksjon:

  • Wintershall leverte sin første PUD i 2015, som operatør for Maria
  • Centrica er i gang med sin første utbygging som operatør på norsk sokkel, etter å ha levert PUD for Oda i 2016
  • DEA leverte PUD på Dvalin i 2016. Dvalin er DEAs første PUD som operatør.

Maria, Oda og Dvalin er eksempler på at nye feltoperatører er viktige bidragsytere til verdiskapingen på norsk sokkel.

  • Maria-feltet skal etter planen kobles til produksjonsplattformen Kristin og flere andre via to havbunnsrammer (Bilde: Statoil/Marit Hommedal)

  • Oda kobles opp til Ula plattformen Ula, og vil bli videre transportert til Ekofisk (Bilde: Centrica)

  • Dvalin kobles opp til Heidrun-plattformen (Bilde: DEA)

Aktørene lærer av hverandre

I takt med at nye selskap etablerer seg på sokkelen, blir erfaringsoverføring mellom aktørene stadig viktigere. Nye aktører kan lære av selskap med en lang historie på sokkelen, samtidig som mange av de nye aktørene også tilfører verdifull erfaring og kompetanse fra andre olje- og gassprovinser.

Oljedirektoratets rolle som pådriver og oppfølger gir forutsetninger for å bidra til erfaringsoverføring mellom aktører. Tett oppfølging gir innsikt som også kan benyttes i dialogen med andre aktører.

 

TILTAK for mangfold

Bakgrunnen for tilveksten av nye selskaper

Bakgrunnen for tilveksten av nye selskap er ulike tiltak som ble gjennomført tidlig på 2000-tallet. Mot slutten av 1990-tallet var oljeprisen rundt ti USD per fat. Det lave prisnivået medførte en betydelig konsolidering, slik at selskapene ble færre og større. Modningen av sokkelen medførte også avtakende forventet funnstørrelse. De store oljeselskapene viste begrenset interesse for leting i modne områder.

På 2000-tallet introduserte norske myndigheter flere tiltak for å oppnå økt verdiskaping fra modne områder. Det var flere tiltak som bidro til å øke mangfoldet av aktører, blant annet:

Prekvalifiseringsordningen tilbyr selskapene en mulighet til å bli evaluert av norske myndighetene.  Hensikten er å finne ut om de kan anses for å være egnet til å delta på norsk kontinentalsokkel, før de eventuelt bruker ressurser på å vurdere konkrete forretningsmuligheter.

TFO-ordningen, med årlige tildelinger, gir jevn og forutsigbar tilgang til leteareal, og sikrer at tilbakelevert areal blir gjort tilgjengelig for selskap med nye idéer.

Leterefusjonsordningen sikrer likebehandling av letekostnader for selskap i ulik skatteposisjon. På denne måten bidrar ordningen til å senke inngangsbarrieren for nye aktører.